Sommeren i Pancho Mateo: Her slukner ikke lyset

Hver fredag, på slutten av skoledagen, samler barna seg inne hos Amigitos i Pancho Mateo. De lukker øynene og sitter stille. I deres ukentlige meditasjon kan ikke nabolagets bråk forstyrre dem. Og denne sommeren har ikke lyset over dem sluknet en eneste gang – heller ikke de kveldene strømmen har gått i resten av landsbyen. De nye solcellepanelene på taket sørger for det.

Det er et kort, fredfullt øyeblikk når barna mediterer og finner rom for seg selv. Men det sier mye om det som har skjedd hos Amigitos denne sommeren – og om hvorfor det betyr mer enn på lenge.

Vi vokser, mens andre kutter

Mens flere humanitære organisasjoner i regionen nå kutter i ansatte og tilbud, forteller daglig leder Siv Mika Engebretsen om en sommer der Amigitos har beveget seg motsatt vei. Takket være øremerkede gaver har begge sentrene fått solcellepaneler – og i praksis betyr det blant annet at vann nå er tilgjengelig hele tiden, uavhengig av det upålitelige strømnettet. I tillegg er kjøkkenventilator bestilt, som letter hverdagen når rundt 4000 månedlige måltider skal tilberedes.

Festivalen KNUT i Horten og barn på Sandnes og Bjørnevatn skole finansierte årets sommerskole for over 200 barn. Takket være Buildaid Norges pågående støtte, er byggene malt og oppgradert, med innsats fra lokale krefter. Og for tiden gjøres et rom klart til å bli en salong, der unge kvinner skal læres opp i hårfletting – et håndverk som kan gi dem en egen inntekt.

Amigitos har i dag 16 lokalt ansatte, som alle bor i landsbyen de jobber i – bortsett fra legen. Den lokale tilknytningen gjør at de kjenner familiene de hjelper, og kan følge dem gjennom livsløp og ikke bare gjennom en enkelt krise.

Fra utrygt hjem til første elev

En av dem som har fulgt Amigitos lengst, er en jente vi her kaller Esther. Hun har vært tilknyttet senteret siden hun var helt liten. Hjemme bor hun i et skur sammen med en mor som selv sliter tungt og har voldelige tendenser, og hun føler seg ikke trygg der. Hos Amigitos får hun mat, og hun bruker all fritiden sin på aktivitetene senteret tilbyr.

Denne høsten blir hun den aller første eleven i den nye salongen. Det er en liten detalj som forteller mye: Et barn som har vokst opp i utrygghet får nå lære et håndverk som kan gi henne en fremtid hun selv rår over. Det er nettopp slik Amigitos ønsker å virke: Å være det trygge stedet for dem som ellers kun føler på utrygghet.

Maria: Fra barnearbeider til lærer

Kvinnen som skal undervise henne, har sin egen historie å fortelle. Maria ble som barn tvunget til å arbeide, før Siv Mika og Amigitos fikk henne ut av det. I dag jobber hun som lærer ved senteret, og det er hun som nå bidrar til å bygge opp den nye salongen fra bunnen av.

Fra overlevende til lærer, fra elev til – kanskje en dag – lærer selv: Det er denne typen kjede Amigitos jobber for å bygge, år etter år.

Verdighet, uansett alder

Ikke alle historiene handler om nye muligheter. Noen handler om å bli sett, også sent i livet. En eldre haitisk mann som i dag får mat og omsorg hos Amigitos, ble i sin ungdom hentet fra Haiti til en sukkerplantasje i Den dominikanske republikk, med løfter om god lønn han aldri fikk. Der ble han fratatt papirene sine med det samme, slik praksisen var på plantasjene. Uten disse kunne han verken bevise hvem han var eller reise hjem igjen.

Han jobbet fra soloppgang til solnedgang, i praksis som en slave med lite eller ingen lønn, frem til politiske beslutninger førte til at de fleste sukkerplantasjene ble lagt ned, for om lag 20 år siden. Da ble han stående på bar mark, helt strippet for jobb, pensjon og papirer, fanget mellom to land og uten rettigheter i noen av dem. Etter en ulykke mistet han i tillegg synet.

I dag har han et sted å bo og mat hver dag gjennom Amigitos. Han er én av rundt 35 tidligere plantasjearbeidere som fortsatt kommer til senteret – en gruppe som blir stadig mindre for hvert år. Til sammen deler Amigitos nå ut flere tusen måltider i måneden. Det er ikke bare for å mette sultne mager, men for å gi noen et bord å sitte ved, i ro og med verdighet.

En hardere virkelighet utenfor gjerdet

Siv Mika er opptatt av at denne historien ikke skal bli for lys. Det er ikke tilfeldig. Utenfor Amigitos’ gjerder blir virkeligheten stadig tøffere for haitiere og papirløse i Den dominikanske republikk: Razziaer fra immigrasjonsmyndighetene, nå flere ganger i uken, økende spenning mellom dominikanere og haitianere, og mindre hjelp å forvente fra helsevesen og politi når noe skjer. Svært få klarer i praksis å skaffe seg essensielle papirer som kan gi rettigheter, helsehjelp og muligheter, uansett hvor mye de betaler.

Det du gir, utgjør selve forskjellen

Det er nettopp derfor de faste bidragene betyr så mye. De fleste giverne til Amigitos er ikke store selskaper eller formuende enkeltpersoner. Det er vanlige mennesker som gir litt, måned etter måned. Denne sommeren viser hva dette jevne arbeidet fører til: En jente får en salong å gå til. En kvinne som selv var barnearbeider, står nå foran klassen og gir yrkesopplæring. En blind, gammel mann får mat og et sted å høre til. Et trygt sted å være for flere hundre barn på sommerskole, med kreativitet og selvutviklende aktiviteter. Dette er det du som giver gjør mulig – uansett sum.

Vil du være med? Noen enkle måter:

• Bli fast giver eller gi når du har mulighet. Benytt vårt giverskjema her.
• Gaven som hjelper: Kjøp fantastiske håndlagde produkter og gi til en du er glad i. Inntekten går til vårt arbeid. Invitér gjerne dine venner til å bidra!
• Har du tips til stiftelser, legater eller andre måter vi kan få støtte på? Vi trenger all hjelp vi kan få.
• Ferie med mening: Kom og opplev Pancho Mateo. Se vårt nyttige arbeid og spre budskapet videre.
• Engasjer bedrifter til å lese om arbeidet vårt, og invitér dem til å bidra.
• Er du musikalsk? Hold gjerne en konsert til inntekt for arbeidet vårt. Ta kontakt!